Norsk melkeproduksjon har to sentrale utfordringer: tap av konkurransekraft mot importert vare og tap av oppslutning rundt norsk husdyrhold. Beiting er et tiltak som kan være med på å bedre situasjonen på begge fronter ved å redusere framstillingskostnaden, og samtidig øke legitimiteten ved å vise fram god dyrevelferd.
Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, og ifølge tallene fra Grovfôr 2020 vil dette kunne halvere grovfôrkostnaden i sommerhalvåret.
En annen måte å spare kostnader på er å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere høstekostnaden knytta til ensilering, nett og plast i tillegg til antallet arbeidsoperasjoner. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Direktehøstinga gjør det mulig å spare høstekostnader også på jorda som ligger langt fra fjøset.
Les hele artikkelen fra Buskap 4/2022 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
